Det var tydelig at det var en liten påkjenning for henne å se sønnen gjøre halsbrekkende stunts - altfor langt over bakken: Hendene foldet seg med jevne mellomrom. En og annen lettelsens tåre måtte tørkes bort fra øyekroken. Og flere lettelsens sukk kunne høres godt.
- Det går bra, men det er jo litt tøft. Jeg synes det, måtte Solveig erkjenne omtrent halvvegs i showet.
Føler lettelse
Hun har aldri tidligere, i hele sin sønns voksne alder, sett ham utføre de mest vågale, akrobatiske øvelser høyt over hodene på folk.
Men da Eskil skulle showe for resten av hjembygda under Romedalsdagen lørdag, følte moren at hun ikke kunne være noe dårligere.
- Det ville være litt fælt ikke å se på ham når han først er kommet hjem. Når alle andre kunne se, så kunne vel jeg også, tenkte jeg. Så jeg føler en liten lettelse over å ha gjort det nå, men jeg tror ikke jeg kommer til å reise lange veier for å se på igjen, slår hun fast.
Måpende barn
Solveig har for lengst lært seg å akseptere sønnens behov for å leve farlig, etter at han allerede før skolealder ble hektet på sirkusartisteri, som du kan lese mer om i mandagens papirutgave av HA.
Men de mange, måpende barna som var møtt fram i Romedal lot seg sjokkere.
- Seriøst?, ropte en guttunge som var mektig imponert.
- Å, herregud, sa en annen smårolling, før ei lita jente konkluderte med at:
- Han er gæren!
Skummelt for de yngste
En enda litt yngre småtass lot seg ikke imponere - han syntes det hele var pur dumskap. Direkte skummelt, syntes han, og satte i å hylgråte av redsel for hva den gale mannen 30-40 meter over bakken kunne komme utfor mens han gjorde sånt som bare apekattene kan.
Men Eskil Rønningsbakken - som på sitt mest vågale har syklet uten sikring 1.000 meter over Lysefjorden - hadde som vanlig full kontroll da han opptrådte i hjembygda for første gang på sju år.
- Jeg er litt stolt over å ha en sønn som kan klare å utføre noe slikt, innrømmer Solveig.