- Vi sender folk i krig, uansett hva man vil kalle det. Da må man være klar over at det har konsekvenser. Folk blir skadet både fysisk og psykisk, sier Forsvarets sjefpsykiater Jon Reichelt til NTB.
Om lag 500 norske soldater befinner seg nå i Afghanistan. Det norske militære bidraget i Maimana i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan, avvikles 1. oktober. Ved utgangen av året vil det være om lag 270 norske soldater igjen landet.

Stressituasjon

- Klart noen vil slite etter å ha tjenestegjort i Afghanistan. Det er helt åpenbart, sier Reichelt
Ifølge sjefpsykiateren er kroppen konstant i beredskap når man oppholder seg i en krigssone.
- Man er i en konstant stressituasjon. På godt norsk skrur nervesystemet seg på. Det er fornuftig, men det tar ofte litt tid å lande mentalt når man kommer hjem. Man kan sove dårlig og være sliten og utmattet, samtidig som man er rastløs og urolig, forteller Reichelt.

"Mellomlanding"

Såkalt mellomlanding ble i 2011 iverksatt for alle soldater som returnerer fra Afghanistan. Det innebærer at kontingentene mellomlander og skjermes før ankomst til Norge. Formålet er å omstille soldatene fra stridsmodus til et Norge i fred.
- Mellomlandingen har vært bra. Man har alltid folk rundt seg som man kan prate med, både om emosjonelle ting, men også om hva som har vært bra, og hva som kunne blitt gjort bedre, sier fenrik Richard Hansson, som i juli i år returnerte fra Afghanistan.

Angst og depresjon

Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon Bruun-Hansen, sier utenlandstjenesten til soldatene står i sterk kontrast til det som venter dem i Norge.
- Forskjellen fra Afghanistan - hvor du nesten daglig setter ditt eget liv i fare - til det fredfulle Norge, den er veldig stor. Det er mange i Norge som ikke forstår hva soldatene våre har deltatt i, mener Bruun-Hansen.
- Noen soldater vil få angst og depresjon. Det er lett å vente med å ta kontakt fordi man tenker at det går over. Psykiske plager synes jo ikke på utsiden, så andre ser det ikke, sier Reichelt.

Vanskelig å si ifra

Sjefpsykiateren frykter at soldatene som returnerer ikke sier fra om at de sliter, fordi det kan oppleves som et personlig nederlag.
- Min hovedbekymring er at soldatene har for høy terskel for å si ifra om at de har det vanskelig. Det kan hende at noen vil vente for lenge med å ta kontakt for å få hjelp. Viktigheten i å si ifra hvis man har det vanskelig er noe vi minner soldatene om før de drar, og når de kommer tilbake, sier Reichelt. (©NTB)