I rettssaken mot Anders Behring Breivik onsdag gikk han gjennom de relevante diagnosene man ser etter hos personer som har vært gjennom en slik hendelse.

Tilpasningsforstyrrelse, depresjon og panikkangst kan være eksempler. Andre opplever dissosiasjon, det vil si at de kobler seg fra den belastende situasjonen, de blir fjerne og apatiske.

– Vi ser det oftere hos yngre enn hos eldre. Det er hjernens måte å reagere på, det er som naturens egen bedøvelse, sa Holen.
Noen opplever at den psykiske belastningen gir seg utslag i kroppslige plager som vondt i nakken, hodet og brystet. Andre får en slags trøtthetstilstand der de ikke orker noe.

Det er noen kriterier – ett eller flere – som må være til stede før en person kan være utsatt for posttraumatisk stressforstyrrelse. Det kan være at man har vært i livsfare, at man har mistet noen i nær familie og flere andre ting.

– Jeg vil si at alle i regjeringskvartalet og umiddelbar nærhet oppfyller stresskravet. Det gjelder også alle på Utøya, sa Holen.
 

Det samme gjelder de etterlatte, foreldre og søsken. Også pårørende til skadde kan ha slik opplevelse, med den usikkerheten og spenningen de var utsatt for.

Personer som ga bistand kan også ha vært utsatt. Holen anså at dette gjelder i noe mildere grad for profesjonelle hjelpemannskaper enn for de frivillige. (©NTB)