La gå at Hamars fortauskafeer ikke akkurat minner om Nice sine. Og at Østre Torg ikke minner i det hele tatt om italienske piazzaer. Men det er det ingen som har innbilt seg heller. Og når en ikke kommer dit en vil, får en være der en er.
Poenget er at det også i Hamar er blitt hyggelig å sette seg på kafé midt i gågata for å skravle, lese avisa, kikke på damene hvis en ikke har noe mer fornuftig å gjøre, og framfor alt ta en kaffe mens vi tenker etter i hodet hvor mange uker det er til neste Paris-tur.
Det er slike ting det er hyggelig å gjøre på kafé.
I Hamar er det Triangel café på Triangelen som er blitt selve utecaféen. Etter at plassen foran Triangelgården i årevis var nærmest en skamplett i Hamar, er den endelig blitt ferdig opprustet med både stein og beplantning, og egentlig er den blitt ganske lekker. Nå er dette igjen blitt et hyggelig møtested i sentrum. Og slett ikke bare på de varmeste dagene, og det er kafeens fortjeneste. For det er sjelden å gå forbi uten at det sitter noen der som du kjenner. Og like etterpå sitter du der selv også. For det er smittsomt å kose seg.
Da er det smart å ta en suppe, for den er kjempegod. Tirsdag var det sjampinjongsuppe, smaksrik, fyldig og skikkelig laget, med godt brød til. Ellers består menyen av salater og lettere lunsjretter, og tilbyr også takeaway. Men vi er kommet for å sitte der og skal slett ikke gå noe sted på lenge.
For en blir gjerne sittende en stund, især når det er sol og livet smiler og vi glemmer nesten hvor langt nord vi bor i verden.
Men det er ikke bare på Triangelen det bedrer seg. Også Østre Torg begynner gradvis å få et mer levende preg enn steinørkenen har hatt. Med stor uteservering både på Gravdahl café, Volume og Peppes Pizza begynner det endelig å ligne noe. Det er fortsatt ikke ekstremt livlig på Østre Torg, men et sted må alt starte. Bare så synd med den kommunale infobua som ligger og stenger for alt og ingen skjønner hva den gjør der. Men det går an å sette seg med ryggen til, for å spare seg for ergrelse.
I stedet kan en tenke på hvor fint det etter hvert vil bli i Strandgata, bare gravingen er over. Da blir det et fem meter bredt fortau der på butikksida, og gjett hvor mange hyggelige små kafébord som det da kan bli plass til.
Da skal vi virkelig boltre oss, og gå fra sted til sted. For da får vi muligheten til å trene skikkelig på å sitte på fortauskafé, før neste tur til Paris.